Da vi flyttet til Seivåg fra byen hadde vi med oss Romeo, en kastrert ca. 3 år gammel mons som vi overtok fra dyrebeskyttelsen da han var kattunge. Han fant seg ganske fort til rette. Han var med oss i helgene en del i fjor men mislikte sterkt bilturene fram og tilbake. Nå fikk han boltre seg på Kjellerhaugen på fulltid.

Romeo slapper av på slagbenken

Romeo slapper av på slagbenken

Det var alvorlig mye mus her når vi flyttet inn  og han har hatt en fulltidsjobb med å patruljere tunet og slå ned på alt han finner. Det har ikke vært katt her på gården på mange år og musene hadde flyttet inn i alle uthus og også i veggene i huset. Vi har fått rensket ut og tettet hullet der de kom seg inn i stueveggen men i et så gammelt hus vil det alltid være sprekker og steder hvor de kan snike seg inn. Katta gjør derfor en uvurderlig jobb. I tillegg blir det slutt på å sette ut fuglefrø. Min mor er veldig glad i småfugler og hadde vært flink å mate dem, men dessverre lokker frøene til seg mye mus så det er best å la være.

Romeo

Romeo

Romeo er en merkelig katt med sans for fasadeklatring og samvær med mennesker. Han har alltid vært en litt «slitsom» katt hvis man kan si det sånn. Snill og tålmodig men ganske masete. Likevel tenkte vi det kanskje hadde vært koselig med en katt til, så da jeg så denne annonsen fra dyrebeskyttelsen sendte jeg en mail.

Screen Shot 2015-07-17 at 10.01.40 copy

Det var noe med denne katta, han ser ut som en trollmanns katt, helt sort med dusker på ørene og skarpt gult blikk. Og når vi dro å hilste på han var vi solgt, så vi fikk adoptere han.

Å adoptere katter fra dyrebeskyttelsen fungerer bra synes jeg. Man betaler et gebyr og får en katt som er kastrert, helsesjekket og chippet. Obelix bodde i fosterhjem, det kan være mange grunner til at dyrebeskyttelsen overtar katter og det er uansett ikke viktig for oss å vite forhistorien hans.

Vi var veldig spent på hvordan Romeo og Obelix skulle fungere sammen. Det ble selvfølgelig dårlig stemning med en gang Obelix gjorde sin entré i hjemmet. Romeo ble rett og slett sur. Fullt forståelig, han følte seg nok invadert. Som herre i huset var han ikke begeistret for å få konkurranse. Obelix derimot valset inn og oppførte seg som han alltid hadde bodd her.

Surkatt

Surkatt

Den første uka var det en del fresing, stillingskrig og krangel om oppmerksomhet, fang og matskåler. Men så, etter at de begynte å være ute sammen gikk det seg veldig til. Nå er de som «skjorta og ræva» som man sier. 😀 De går ut sammen, jakter sammen, spiser sammen og sover sammen. Hvis den ene ikke er til stede så går den andre og leter. Obelix ble husvarm veldig fort, han har et sånt vesen at man bare må like han. Første dagen han var ute satte han i gang med musejakt i ripsbuskene og han satte tydelig pris på å få lov å være utekatt igjen.  Når vi er ute og holder på med noe så svinser de rundt oss begge to.

Litt innblanding i hagearbeidet må man regne med

Litt innblanding i hagearbeidet må man regne med

Romeo er blitt mye mindre masete, det virker som han setter pris på selskap. To katter er faktisk akkurat dobbelt så koselig som en!

To kompiser, faktisk :-)

To kompiser, faktisk 🙂

Del detteShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone