I dag ble det søndagstur til et sted jeg ikke har vært på 20 år, Birkeli. Rundt Valnesvatnet ligger det flere gamle gårder, noen helt nede ved vannet, andre lengre oppe i fjellet. Birkeli er en av fjellgårdene. Hvis du vil gå denne turen kan du finne diverse info både om ruta og om Birkeli her. Vi gikk fra Ertenvågdalen ved FV17 over Lappskaret.

Jeg hørte mange historier om Birkeli da jeg var lita ettersom farmoren min ble født og vokste opp her. Hun døde i 1952 så jeg har aldri møtt henne. Men faren min fortalte en del og så hadde vi jo gammeltante Marie som vi av og til dro på kaffebesøk til. Faren min fortalte blant annet at han og moren gikk fra Seivåg på Straumøya, over fjellet, fikk båtskyss fra Hella til Valnes og så gikk de videre, antakelig den samme veien vi gikk i dag. En lang og omstendig ferd for å besøke familien kan man si. Det er flere som har skrevet om livet her, blant andre Morten Birkeli i boka «Minner fra Beiarn og Bodø».

Jeg har alltid vært en smule fascinert av folkene som levde her. Det er noe med pågangsmotet og evnen til å få til noe flott av lite og ingenting som imponerer meg. I 1995 var jeg med faren min på slektstreff på Birkeli. Det kom folk fra mange steder i landet og en del fra USA. Gubber jeg aldri hadde møtt før men som var kliss like faren min av utseende. Merkelig hvordan gener bare sprer seg ut over landegrenser og at noen som blir født et helt annet sted kan ligne så mye på deg selv.

Tilknytning eller ikke, turen til Birkeli er en variert og fin tur, med mye flott å se langs veien. Og når man ser den gamle gården der oppe i fjellet må man bare undre seg på hvorfor i all verden noen ville bo akkurat der?