Kjellerhaugen

Om å finne seg sjøl uten å miste forstanden

Fem grunner til å flytte til hjembygda

Nå er det litt over et år siden vi pakket lekene og flyttet til Saltstraumen. På tide å gjøre opp litt status på hvordan det har gått. Etter 15-20 år i mer urbane strøk var jeg faktisk blitt en av de der «byfolk». Som lita jente satt jeg ofte på haugen og kikket på lysene som glitret der borte i byen. Jeg var overbevist om at jeg var havnet på feil side av fjorden, det var jo der borte det skjedde. Der all moroa foregikk.

Så havnet jeg etter en del år på Hunstad, oppe i lia, med panoramautsikt mot Straumøya og Børvasstindene. Så satt jeg der igjen og kikket. På lyset som stadig skiftet og Straumøya som rødmet i kveldssola. Og nå tenkte jeg at det var jo DER jeg skulle vært! Det var ikke få ganger jeg hoppet i bilen og satte kursen rundt fjorden for å rekke en kveldstur på øya.

Nei sku du ha sett kor fint det va der borte nu...

Nei sku du ha sett kor fint det va der borte nu…

Nå er jeg tilbake på rettsida av fjorden. Og her blir jeg. Kanskje noen andre som har forvillet seg bort føler litt hjemlengsel?

Her er fem gode grunner til å flytte til hjembygda:

1. Du hører til der. Følelsen av å høre til kan vanskelig beskrives i ord eller bilder, den bare er der. Og det er en god følelse. For meg er Straumøya og Saltstraumen-området en gavepakke av muligheter. Det har alltid vært stedet jeg har oppsøkt når livet ble litt masete og turbulent ellers. Eller når jeg ikke helt har visst hva jeg skulle finne på. At jeg i tillegg klarte å rote meg borti en mann som har den samme kjærligheten for Straumøya må være noe gode krefter i universet har stelt i stand. Men for alle som føler seg litt bortkommen i den store verden er det kanskje lurt å se seg litt tilbake. Oppsøk et sted du lekte som barn, så dukker det kanskje opp noen gode følelser?

På Høgnakken, Straumøyas utkikkspunkt.

På Høgnakken, Straumøyas utkikkspunkt.

2. Folk vet hvem du er! Utrolig praktisk må jeg si. I forskjell fra å flytte til et totalt ukjent sted er det å flytte til bygda du kom fra veldig oversiktlig. Det går raskt å bli kjent fordi du tross alt kjenner noen fra før. Du risikerer at folk du ikke aner hvem er snakker til deg på butikken fordi de enten kjente mora di, faren din, broren din eller bare har sett deg før, men det er jo koselig. I tillegg forventer de selvfølgelig at du husker alt om deres liv og levnet ettersom de tross alt kjente far/mor/bror din så godt.

3. Du vet hvem folk er. Det går raskt å få rede på hvem du kan kontakte om hva. Og det er nyttig, for på bygda trenger du hjelp til de rareste ting. Du husker igjen folk fra barndommen og kjenner lett igjen etterkommerne på utseende eller ut fra hvor de bor. Det føles trygt. Du kan selvfølgelig tråkke i salaten og risikere at folk IKKE husker hvem du er og bare synes du er rar når du antaster dem på butikken eller roper «Heeeiiii» når du sykler forbi. Men det kan man leve med.

4. Du trengs! Små samfunn betyr få folk. Likevel er det ønskelig å opprettholde et godt utvalg av fritidsaktiviteter og tilbud både for barn og voksne. For å få til dette må flere involvere seg i frivillig arbeid. Man må kanskje ha flere hatter og roller enn man ville hatt i byen. Der er det er så mange flere å velge fra når verv og ansvar skal fordeles. Slike enkle ting kan gi deg følelse av tilhørighet og av å bli sett. Du er en del av lokalsamfunnet, du forsvinner ikke bare i mengden og det du bidrar med, stort eller lite, betyr noe.

5. Livet blir rikere. Ja, det tør jeg å påstå. På bygda blir man mer eksponert for mennesker i forskjellig alder og med forskjellige personligheter. I byen er man kanskje mer tilbøyelig til å henge mest med likesinnede. Det virker som folk bryr seg mer om hverandre på bygda. Man kan ikke like alle, men det å vise respekt for at man er forskjellig og strekke ut en hånd når noen trenger hjelp er viktig. Jeg har sett mer av det på bygda enn i byen. I byen haster alt mer, folk kommer og går og naboer skiftes ut med ujevne mellomrom. På bygda er naboen ofte sønnen til naboen til far din, eller ihvertfall onkelen til søstra til venninna til datteren din. Og derfor bryr man seg kanskje litt mer? I tillegg må man rett og slett bli litt mer praktisk anlagt og selvhjulpen på bygda. Når man bor i en liten leilighet og alt er så tilrettelagt hele tiden så glemmer man av en hel del praktiske kunnskaper. De kommer tilbake på bygda. Der må du plutselig forholde deg til din egen septiktank, brøyte, skoge, bygge gjerder, jage elg/traner/rein/rådyr/rev og ikke minst huske å fylle diesel for det er plutselig ganske langt til pumpa.

Men alt i alt er det friere. Det er veldig mye friere. Jeg kan gå ut og puste. Trenger ikke kjøre noe sted og gå i kø, jeg kan bare gå ut av døra og så er jeg midt i naturen. Og med skiftende årstider er det noe nytt på menyen hver dag. Det er en luksus som er så få mennesker forunt når man tenker på alle de milliardene folk som bor i store byer rundt om i verden. Vi er så heldige vi som bor her.

DSC_2034

Seivåg <3

Del detteShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone
« »

© 2017 Kjellerhaugen. Theme by Anders Norén.