Ja der kom den opp, hønsegården. Det tok sin tid, av ymse årsaker. Ikke er vi spesielt gode eller raske til å snekre og dessuten har det snødd, haglet eller blåst stort sett hver dag og det har ikke fristet å drive med snekkerier. Vi prøvde å bruke mest mulig material fra gjenbrukslageret vårt, derfor ble det kanskje ikke den mest estetiske hønsegården, men veldig solid.

Hønene har i mellomtiden hatt herrens glade dager og vandret fritt rundt på tomta. Det har forsåvidt gått greit. Så lenge vi er ute og holder på med noe så tripper de rundt sammen med oss, men de kan finne på å gå bort til naboene hvis det skjer noe mer spennende der. Vi har sluppet dem ut hver dag når vi har kommet hjem fra jobb, men det er umulig å få dem inn igjen før de selv får lyst å gå inn, ca halv ni på kvelden. Så det blir jo litt styr hvis man plutselig får lyst å dra noe sted. Hanefar har en tendens til å sette i gang store graveprosjekt i blomsterbedene mine hvis jeg ikke følger med. Og uansett hva man prøver å få gjort ute så er det nysgjerrige høner på alle kanter. Så de kan med fordel begrenses litt. Dessuten blir det bedre for dem å kunne gå ut på dagtid også, blir fort varmt inne i hønsehuset når sola står på.

Men når jeg slapp dem ut i sin nye luftegård i går morges så de alt annet enn fornøyde ut. De små nebbete fjesene deres så enda mer nebbete ut enn vanlig. De begynte straks å lete etter en måte å komme seg ut på og da jeg kom hjem fra jobb sto de å stirret på meg, anklagende. Bur liksom!!?? Hva skal det bety? Så i kveld fikk de lov å romstere fritt igjen. Å gjett om de ble glade! Glade høner, glad matmor. Så det får bli sånn, litt bur og litt fri ferdsel.